PROKLAMASJON

FRA

TREDJE INTERNASJONALE KRISTNE SIONIST KONGRESS

Den følgende Proklamasjon ble enstemmig vedtatt av den Tredje Internasjonale Kristne Sionist Kongressen arrangert i Jerusalem fra den 25 til den 29. Februar 1996. Kongressen, som hadde en oppslutning på omkring 1.500 delegater og andre deltagere fra 40 land, ble arrangert av Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem.

FORORD

Vi, delegater til den Tredje Internasjonale Kristne Sionist Kongressen, har kommet sammen i Jerusalem den 29. Februar 1996. Denne kongressen faller sammen med feiringen av et 3.000 år langt jødiske nærvær i Jerusalem, Guds Hellige By. I visshet om at Gud ser i nåde på våre anstrengelser, er dette hensikten med vår sammenkomst:

Å ta del i feiringen av "Jerusalem 3000";

Å be for Jerusalems fred og å erklære vår faste stilling når det gjelder byens fremtid;

Å utøve kristen omsorg for Israel og det jødiske folk;

Å bekrefte våre bestemte anstrengelser med å instruere og overbevise kristne og mennesker overalt angående de åpenbarte sannheter om Israel og det jødiske folk i Guds testamenter åpenbart av Den Hellige Ånd;

Å drøfte de standpunkter og forbehold vi må innta for å bistå Israel og det jødiske folk når de står overfor sine utfordringer, spesielt i forhold til Avtalen og de endelige samtaler med palestina-araberne, de bilaterale samtaler med Syria, og behovet for en fortsatt Aliyah;

Å gi uttrykk for vår dype bekymring for og å søke å peke på den økende trussel mot Israel fra det radikale Islam, overfor kristne minoriteter i Midt-Østen og verden forøvrig, mens vi går i inderlig forbønn for de millioner av mennesker som nå er av islamsk tro, og

Å bestemme prioritet for kristne sionistiske tiltak i fremtiden.

ERKLÆRING OM KRISTEN SIONISME

Etter nøye overveielser og bønn slutter vi oss sammen i ett hjerte og sinn for å erklære og bekjenne vår faste tro at:

1. Bibelen er Guds inspirerte Ord og er basisen for vår tro som kristne ved vår Herres og apostlenes undervisning og er kilden for vår motivasjon som sionister.
    
2. Gud vår Far, den Allmektige, utvalgte nasjonen og folket Israel, Abrahams, Isaks og Jakobs etterkommere, for å åpenbare Sin plan for verdens frelse. De forblir Guds utvalgte, og uten den jødiske nasjonen vil ikke Hans frelseshensikter for verden bli fullendt.
    
3. Jesus fra Nasaret er Messias og har lovt å vende tilbake til Jerusalem, til Israel og til verden.
    
4. Det er sterkt å beklage at generasjoner av jøder er drept og forfulgt i vår Herres navn, og vi utfordrer Kirken til å omvende seg fra enhver synd av forgåelse eller forsømmelse overfor dem.
    
5. Atspredelsen av det jødiske folk gjennom århundrenes diaspora var bestemt av Herren som et korrektiv, i likhet med tidligere eksiler, og med en frelseshensikt ved at kunnskapen om den ene sanne Israels Gud ble brakt til hedningenasjonene.
    
6. Den moderne innsamling av det jødiske folk til Eretz Israel og nasjonen Israels gjenfødelse er oppfyllelse av bibelske profetier slik de er skrevet både i Det Gamle og Det Nye Testamentet.
    
7. Troende kristne instrueres av Skriften til å anerkjenne sin tros hebraiske røtter aktivt hjelpe til og delta i Guds plan for innsamlingen av det jødiske folk og gjenopprettelsen av nasjonen Israel i dag.
    
8. I sin nidkjære kjærlighet til Israel og det jødiske folk velsigner og forbanner Herren folk og nasjoner basert på deres behandling av det Utvalgte Folket Israel.
    
9. Når det gjelder Jerusalem: Den er den Hellige By for det jødiske folk og dem med bibelsk tro. På den tid Gud bestemmer vil Messias vende tilbake for å sitte på Davids evige trone i Jerusalem, og vil regjere over hele verden i rettferdighet og fred.
    
10. I henhold til Guds fordeling av nasjoner, er Landet Israel gitt til det jødiske folk av Gud som en evigvarende eiendom ved en evig pakt. Det jødiske folk har den absolutte rett til å eie og bo i Landet, inkludert Judea, Samaria, Gaza og Golan.
     
11. Kristne bør gå i mot alle former for diskriminering og fordommer (antisemittisme) overfor det jødiske folk og den jødiske stat, og bør aktivt søke å være en trøst og en venn for dem.
     
12. Guds valg av Israel var et middel for å nå verden med Sin kjærlighet, Sitt Ord og Sin frelse. Derfor er fullførelsen av den Store Befaling avgjørende og springer ut fra vår forpliktelse overfor Israel.

BETYDNINGEN AV
KONGRESS RESOLUSJONENE

Videre er vi overbeviste om en klar salvelse fra vår Gud til å uttrykke denne
Kongressens oppfatning om de følgende forhold som ligger foran oss i dag:

1. På grunn av Guds suverene hensikter med byen, må Jerusalem forbli udelt, under israelsk suverenitet, åpen for alle mennesker, hovedstad bare for Israel, og alle nasjoner skulle bifalle dette og plassere sine ambassader der.
    
2. Med en tro knyttet til kjærlighet og tilgivelse, verdsetter vi den israelske regjerings forsøk på utrettelig å arbeide for fred. Guds sannheter er imidlertid suverene, og det er skrevet at Landet som Han lovte Sitt folk ikke må deles. Det er vår moralske oppfatning at Israel og nasjonene feiler ved å gi gunst og status til det nåværende lederskap i den palestinske Frigjørings organisasjonen (PLO), og ved å gi i deres hender land og mennesker som er verdifulle for Gud.. Det vil være ytterligere feil av nasjonene å anerkjenne en palestinsk stat i noen del av Eretz Israel.
    
3. I den grad det palestinske charter eller noen form for etterfølgende instrument oppfordrer til utslettelse av Israel eller benekter Israels rett til å eksistere innenfor sikre grenser i Eretz Israel, bør det avskaffes.
    
4. Golan er del av bibelske Israel og er et viktig strategisk aktivum nødvendig for sikkerheten og forsvaret av hele landet. Ingen bilaterale eller multilaterale avtaler med Syria bør gi samtykke til, hverken uttrykkelig eller stilltiende, Syrias fortsatte okkupasjon av Libanon og undertrykkelse av dets kristne samfunn.
    
5. Israel har den klare og juridiske rett til å forsvare seg.
    
6. Angående Islam gir vi uttrykk for de følgende bekymringer når det gjelder muslimske holdninger overfor jøder og kristne ut fra en holdning av medfølelse for de millioner av mennesker som tror de følger Abrahams tro når de går Islams vei, og med en forpliktelse til å be for dem om at Sannhetens Ånd vil åpenbare for dem den sanne natur ved Abrahams tro:

   A. Fra et bibelsk ståsted er vi overbeviste om at det muslimske begrepet om "Allah"
   er en antijødisk og antikristen forvrengning av hvordan Gud åpenbarte Seg for
   patriarkene, kongene og profetene i Israel, og hvordan Gud har åpenbart Seg
   gjennom vår Herre. Vi finner at disse holdninger har sin kilde i deler av Koranen
   som anklager jøder og kristne for å ha forfalsket Gudsåpenbaringen gitt i
   Skriften.

   B. De elementer innen den islamske tro som fremmer hat mot Israel og det jødiske
   folk bringer åndelige bånd, ondskap og forvirring over seg selv, deres etter-
   følgere og deres nasjoner. Kristen medfølelse krever at alle kristne aktivt søker å
   befri dem fra ethvert slikt hat mot Israel og det jødiske folk.

   C. Det islamske krav på Jerusalem, inkludert dets eksklusive krav på Tempelplassen, er i direkte motsetning til den klare bibelske og historiske betydning av byen og dens hellige steder. Dette kravet er heller senere religion-politisk enn utsprunget fra noen tekst i Koranen eller tidlig muslimsk tradisjon.

   D. Vi fordømmer det radikale synspunktet som nå råder innen Islam som, ved sine
   egne læresetninger, fremmer vold og jihad (hellig krig) som et legitimt middel for å spre islamsk tro og fremme det islamske verdenssyn. Vi finner det mest ødeleggende uttrykk for slike radikale synspunkter i troen om at en muslim som ofrer sitt eget liv for å drepe en jøde belønnes med øyeblikkelig inngang i Paradis. Utøvelsen av en slik tro utgjør en økende uakseptabel lidelse for Israel, og en alvorlig trussel også for muslimer og ikke-muslimske folkeslag over hele verden. Disse
   trusler må motarbeides og utfordres av alle.
    

7. Siden hedningetroende er blitt podet inn i troens husholdning som er fra Abraham (Israels samvelde), er erstatningsteologi innenfor den kristne tro, som ikke omfatter den bibelske hensikt for Israel og det jødiske folk, en læremessig feil.
    
8. Når det gjelder Aliyah har vi en vedvarende omsorg for skjebnen til det jødiske folk som er i fare på forskjellige steder, og vi vil søke å oppmuntre og hjelpe til i den pågående prosessen med å bringe dem som lever i eksil til Eretz Israel. Vi forplikter oss til å arbeide sammen med Israel og til å oppmuntre diasporaen til å oppfylle visjonen og målet om å samle i Israel den store majoritet av alle jøder fra hele verden.

LØFTE
Vi erkjenner at da vi forfattet og bekjente denne Proklamasjonen, engasjerte vi oss i forhold av stor vekt og betydning for nasjonene. Som kristne er vi befalt å elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, sjel og sinn og å elske vår neste som oss selv. Bundet til Hans Guddommelige kjærlighet, er vi overgitt til gjenforeningens og forsoningens tjeneste, som higer etter å gjenforene menneskeheten med vår Skaper og folk med hverandre. Derfor fremmer vi denne proklamasjonen med en følelse av hensikt og skjebne, og med ren samvittighet, idet vi vet at vår Herres nåde alltid er med oss og er tilgjengelig for alle mennesker overalt, og at Han vil utføre alt det Han har lovt å gjøre. Derfor forsikrer vi ved en fast forpliktelse med våre liv og ressurser å oppfylle de mål og hensikter som er fremsatt her.

APPENDIX

Vi legger de følgende, og andre, skriftsteder til grunn for vår faste tro:

Erklæring 1: 5. Mosebok 8:3; Salme 119:103,105; Matteus 4:4; Ap.gj. 2:42; 2. Peter 1:20-21; 2. Tim 3:16.

Erklæring 2: 1. Mosebok 12:1-3; Romerne 11:1-2; Romerne 11:28

Erklæring 3: Esaias 7:11; Esaias 9:6; Esaias 54; Salme 22; Romerne 15:1.

Erklæring 4: Lukas 24:47.

Erklæring 5: Josva 16:1; Lukas 221:24; Romerne 11:28-30.

Erklæring 6: Jeremias 23:3,7,8; Jeremias 31: 8-10,23; Amos 9:13.

Erklæring 7: Salme 80; Esaias 40:1; Esaias 49:22-23; Esaias 60:10-12; Romerne 11:17-25.

Erklæring 8: 1. Mosebok 12:1-3; Joel 3:1-3; Matteus 25:36.

Erklæring 9: Esaias 2; Esaias 11; Jeremias 3:17; Sakarias 14; Åpenbaringen 2:26-27.

Erklæring 10: 1. Mosebok 17:1-8; Joel 3:1-3.

Erklæring 11: Esaias 40:1; Sakarias 2:8; Matteus 5:1-2.

Erklæring 12: 1. Mosebok 12:1; Romerne 9:4-5.