Minnedag for Holocaust

av Dag Øyvind Juliussen

27.januar er den årlige minnedagen for ofrene etter Holocaust. På denne dagen er det 67 år siden frigjøringen av konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Holocaust utryddet omlag 6 millioner av det jødiske folk i det kristne Europa, 1,5 millioner av disse var barn.Holocausts grusomheter hadde mange sider, en av de alvorligste var kirkens rolle. Under Wansee konferansen 20.januar 1942 diskuterte man det de kalte «den endelige løsningen på jødespørsmålet». Av de 15 deltagerne var flere teologer og en var endog sønn av en luthersk prest. Med noen få unntak forholdt kirken seg passiv til utryddelser av jøder i Europa og enda verre, kirkens jødehat fungerte som et utgangspunkt for nazistens jødehat.

 Igjennom alle generasjoner har dette folket blitt forfulgt, således var Holocaust i realiteten et topp punkt i jødehatets historie, men det var ikke slutten. Det er høyst levende i dag. Ute i samfunnet kan man høre ordet jøde brukt som et skjellsord, jøder risikerer å bli angrepet dersom de tilkjennegir sin identitet på gaten i Oslo. Rundt synagoger iverksettes særskilte sikkerhets tiltak. I tillegg til det klassiske jødehatet har dette fenomenet fått en ytterligere utgave etter 1948: Israelshatet. Ingen annen nasjon blir kontinuerlig truet med utslettelse, ingen annen nasjon blir så massivt fordømt i det internasjonale samfunnet. Ingen annen nasjon opplever at det jevnlig hagler raketter inn over sivilbefolkningen. Ingen annen nasjon opplever slike voldsomme bølger av terror og vold. Ingen annen nasjon blir så hyppig nevnt som et mål for boikott. Dette er et utrykk for et irrasjonelt hat, særlig tydelig blir dette når Israel faktisk er Midtøsten og Nord Afrikas enste demokrati med ytringsfrihet, trosfrihet og pressefrihet. I motsetning til alle nabolandene har alle statsborgerne i dette landet like rettigheter.

Dessverre ser det ut til at betydelige deler av kirken fortsatt er besmittet av dette jødehatet. President i Det Lutherske Verdensforbund, Munib Younan er en som har  markert seg når det gjelder Israel og dette landets venner. 06.01.2003 avsluttet biskop Younan sin nyttårstale slik: «Jeg erklærer herved at kristen sionisme ikke bare er en syk ideologi, men den er kjettersk, helt på linje med arianismen og nestorianismen» (Kristen sionisme er troen på at Gud har utvalgt det jødiske folk og at gjenopprettelsen av staten Israel i 1948 var et verk av Gud).

I avisen Dagen 1. september 2010 er et oppslag om Olav Fykse Tveit, generalsekretær i Kirkenes Verdensråd. Her siteres Tveit slik: ”Generalsekretær Olav Fykse Tveit mener Jerusalem må bli Palestinas nye hovedstad. At Israel har erklært byen som sin udelelige hovedstad, mener han ikke betyr noe.” Dernest følger han opp med å henvise til at Israel og jødene har omtrent samme forhold til Jerusalem som Norge og nordmenn har til Gøteborg.

Kirken og kristne må ta et oppgjør med disse kreftene, både internt og i samfunnet! Alle samfunnsborgere bør på det sterkeste motarbeide dette irrasjonelle hatet. I særlig grad påligger det oss kristne et ansvar. Alle kirker, bedehus, menigheter og troende bør være på muren i denne kampen. Enhver form for nøytralitet er et svik!