Gaverekord og ny giv

– Israels venner på Hedmarktoppen ofret raust i år, sier leder for ICEJ Norge, Leif Wellerop, som kan notere gaverekord under årets Sommerkonferanse.

 Som før var konferansen på Hedmarktoppen en strålende blanding av foredrag som tok argument for argument i debatten, og gav undervisning ut fra Guds Ord.

Sang- og musikk-kreftene var nå som før på et høyt nivå – og med en stor bredde.

Rekordkollektene tyder på at Ambassadens tropper er klar for å være motvekten mot medieløgner om Israel i Norge – og den største bidragsyter i verden fortsatt til Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, som har avdelinger i 70 land. USA er nest størst og Tyskland tredje størst som økonomisk partner for den eneste ambassade som fins i Jerusalem, nemlig den kristne, fra alle folkeslag der vekkelsen går fram.  FJS

Ambassaderåd Aviad Ivri:

Den beste «deal» mellom Israel og Norge: Å bytte sol mot regn

– Jeg påstår og har alltid påstått at den beste «deal» en kunne gjort mellom Israel og Norge er at en bytter sol mot regn. Det var Aviad Ivris avskjedsord til Israels venner på Hedmarktoppen.

Etter fem år i Norge som diplomat kalles ambassaderåden tilbake til Israel for fem års tjeneste der.

– Kjære venner, jeg har alltid erklært, siden jeg kom til dette vakre landet, at min favorittambassade er Internasjonale Kristne Ambassade. Og nummer to er den amerikanske ambassaden.

– Etter å ha vært her i fem år og overlevd fem vintre – og ting som er verre enn det – kan jeg si med trygghet at Israels venner virkelig skjemmer oss bort med deres kjærlighet og den vidunderlige støtten dere gir.

– Meget snart vil jeg og min familie ta farvel med Norge. Vi vil bære med oss skjønnheten i folket og i landskapet. Jeg tror at mer enn noe annet vil vi ta med oss skjønnheten ved vennskapet vi har funnet i Norge.

– Og jeg tror at du ikke kan finne sånt vennskap noe annet sted i verden, legger han til.

– Og hvis jeg ser Malcolm i Jerusalem, vil jeg fortelle ham at den beste avdelingen av den Kristne Ambassaden er i Norge.

– Du kan si det er på grunn av lederskapet. Det er selvfølgelig et poeng. Men lederskap er ikke nok. Alle de vidunderlige medlemmene bidrar til dette unike og fantastiske vennskapet.

– Og jeg sier som en israelsk diplomat på et sted som Norge hvor det også er mindre vennlige mennesker. Dere får oss til å føle oss som Liverpool, det mest populære fotballaget, og vi vet at om vi er få, vandrer vi aldri alene.

– Jerusalem er hjertet til det jødiske folket, de kristne og andre folk. Ordet sionisme kommer fra ordet Sion. Navnet på Jerusalem. Israel har gjort det til et sted for alle religioner hvor de kan dyrke sin tro i frihet og åpenhet. Og Israel  er blitt den første stat som har gjort dette. Og enda fins det folk som vil utfordre Israels suverenitet over Jerusalem. Men de vil feile.

– De vil mislykkes fordi vi tror sterkt på at vi har rett. Og fordi vi har venner som dere, vil vi ikke bli beseiret. Alt jeg kan si på norsk er tusen takk.

– Veien foran oss blir ikke nødvendigvis en lett vei. Kanskje har det aldri vært en lett vei. Og kanskje er det slik det må være, for det får oss til å prøve så hardt vi kan og bringer fram det beste i hver og en av oss.

– Vårt budskap er og vil alltid være et budskap om kjærlighet, toleranse og sameksistens. Det er antagelig hemmeligheten til vår suksess i å håndtere utfordringer som ingen andre nasjoner har møtt.

– Det er en misjon som vi bærer med ære og stolthet. Vi husker ofrene, og gleder oss over det moderne kapittel i Israels historie som aldri slutter å overraske oss.

– Israel er en liten nasjon, en øy av demokrati og stabilitet i en region som undergår store turbulenser. Israel har gjennomført så mye som kommer hele menneskeheten til gode. Og i Israel og Jerusalem vet vi at vi må fullføre dette hellige oppdrag. Tross alt har vi vidunderlige støttespillere over hele verden og særlig i Norge.

– Jeg tror spesielt på dette vennskapet, en unik allianse mellom «the frozen people» og «the chosen people».

– Deres kjærlighet, vennskap og støtte er så unik at for min familie og meg som har vært her i fem år, at det er noe vi vil ta vare på og vokte i vårt hjerte hvor vi enn går.  Jeg er takknemlig fordi dere velsigner oss. Tusen takk og shalom. FJS

 

Gaveoverrekkelse fra ICEJ ved Wellerop

– Kjære Aviad, du har vært her i fem år. Det er spesielt å opprette vennskap med en diplomat fordi han må forlate oss igjen. Du har betydd mye. Du har vært en mester i å håndtere pressen, sa Leif A. Wellerop.

– Jeg har hørt dette om «frozen people» og «chosen people» før, så jeg vil overrekke en glasstatue av en isbjørn, så kan du huske «the frozen people».

 

Fjellbonden og settleren i Nord-Israel, Aryeh Ben Yaakov:

Rørt til tårer

– Jeg vet ikke hva som skjer med meg, men her hos dere har jeg grått i tre dager. Jeg pleide å være en tøffing, men her er jeg blitt en sipe-kjerring. Jeg har aldri møtt så mye kjærlighet og varme før. Hvordan skal jeg takle det?

– Jeg bor på en fjelltopp i Nord-Israel, på kibbutz Misgav Am. «Kom og tal til mitt folk», sa den norske representanten fra den Internasjonale Kristne Ambassade, da de besøkte kibbutzen. For han satte pris på den kampånd jeg hadde.

– De siste femti år har jeg vært en farmer og en «fighter». Jeg var fallskjermjeger i fire av Israels kriger og jeg var med å innta Gamlebyen av Jerusalem i 1967. Vi frigjorde Jerusalem og jeg har sloss i alle krigene etter det. I 1982 var siste gangen. Men da var jeg bare en målskive, og det teller jeg ikke med, sier kibbutzbonden Aryeh Ben Yaakov.

– Det er to ting jeg vil si. Jeg lover at så lenge jeg lever, vil jeg fortsett å kjempe og gjøre alt i min makt for ikke å svikte tilliten.

– Dere har takket meg. Men dette stevnet har vært en opplevelse. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det. Jeg gråter som en kjerring og kjemper som en løve, forteller den israelske bonden med navnet som betyr «Løven, sønn av Jakob».

– Hele mitt voksne liv har jeg vært omgitt av hat og fiendskap. Og dere vet ikke hvor godt det er for meg å ramle inn på et sted i tre dager og bare kjenne kjærlighet. Og jeg sier at når jeg drar hjem, skal vi fortelle alle at vi ikke er alene.

– Og jeg forstår nå. Selv om jeg i 50 år var med og bygde landet Israel, skjønner jeg nå forbindelsen. Dere arbeider så trofast og godt med å sende jøder hjem. Og jeg vil love at det er et land å komme til. Sammen gjør vi det. Nå skjønner jeg sammenhengen.

– Jeg er så glad for den opplevelsen dere har gitt meg. Jeg har bare smilt og grått i tre dager. Jeg takker dere fra hjertet. Og en annen ting som jeg håper når jeg kommer tilbake, er at jeg vil se mange flere unge mennesker i forsamlingen.

For jeg har forstått at deres oppdrag nummer to er her hjemme, og at dere prøver å forandre det som skjer i Norge. Og det skjer gjennom de unge. Jo flere dere har involvert – med en solid hjemmebase kan dere hjelpe mer.

– Vi må vinne to kriger her, om vi skal vinne krigen om Israel. Dere må vinne krigen her i landet, og vi må vinne krigen hjemme i Israel. Og jeg skal gjøre mitt beste. FJS

 

Tre på Toppen

Svein Huseby fra Bærum

– Jeg har  Symposium-boka her: En flott bo. Jeg hadde glede av å hjelpe til med å oversette oberst Jack Kemp sitt foredrag til boka.

– Boka er en gullgruve når det gjelder fakta om Israel. Forholdstallet i Israels siste krig i når det gjelder drap på sivile er én sivil drept per militær. De andre krigene, selv de til Nato og Vesten har 3 og 4 sivile drept per militær.

– Jeg diskuterer med akademiske venner i Norge og USA. Kan bli trukket opp.  Man angriper en nasjon som forsvarer seg – og ikke de andre som verken forsvarer seg eller sparer liv blant sivile som en vesentlig del av sine operasjoner – endog på bekostning av egne soldaters liv. Når skal det bli lagt merke til?

– Jeg vil gjøre mitt. Og denne boka og artikkelen til Kemp må man lese, sier Svein Huseby, som lenge satt i kommunestyret i Bærum.

 

Sam Gordon, Johannesburg

– Du må velsigne Israel, da vil du bli velsignet selv, er det lidenskapelige budskapet til nigerianeren Sam Gordon, som har fått kallet til å være misjonær i Johannesburg i Sør-Afrika.

– Om du ikke velsigner Israel, er du forbannet. Så det er til ditt eget beste å velsigne Israel, understreker han. Det står i Bibelen.

– Den Hellige Ånd la i fjor en byrde på mitt hjerte for Israel. Hvis det var mulig for meg å kjempe for Israels sak, måtte jeg det. Gud la det  som en lidenskap på mitt hjerte. Afrika og Afrikas vekkelse skal støtte Israel. Og de skal få velsignelse tilbake.

 

 

Ingrid Ese, Hamar

– Å komme hit var bare en åpenbaring, sier Ingrid Ese (t.h.), som er filmregissør og har undervist i faget film ved Høyskolen på Hamar i en årrekke og laget mange filmer for forskjellige selskaper.

– Det er første gang jeg er her, men jeg har kost meg, sier hun.

Her sammen med venninnen som er landskapsarkitekt. Hun synes også det har vært svært givende.

Begge kvinnene har kuttet ut gode stillinger som høyskoleansatt og landskapsarkitekt for å leve på hel tid i oppgaver Jesus viser dem.

– De lever i tro, sier de to glade og vakre damene. Vi trenger vekkelse både på Hamar og i fylket vårt, understreker de.

 

Kunsten ærer Israel

De musikalske innslagene på ICEJs sommerkonferanse var også i år på topp kunstnerisk nivå. Med fiolinisten Serguei Popov og hans ballettdansende kone Helena og datteren Elisabeth, trompetisten Mihkel Metsala, tenorene Lasse Riutamaa og Theis Bernt Sandvik og sopranen Lorene Spain. Lovsangsteamet i år kom fra Lyngdal Misjonsmenighet, supplert av Marianne Selle.

 

De unge er også med

4 frelst og 16 evangeliserte

– Vi har hatt det topp på Hedmarktoppen, sier Daniel Skålevik Hansen (11), Jonathan Johannessen (13), Joakim Skålevik Høyby Hansen (12).

I alt 30 deltok på ungdommens sommerleir under Internasjonale Kristne Ambassadens sommerkonferanse på Hedmarktoppen .

De fikk undervisning om paktene i Guds ord, Israel og mediakrigen. Litt vanskelig, men interessant er de unges konklusjon.

Men det var viktig og spennende å høre om paktene, sier de.

Og gateevangelisering i Hamar var en utfordring også 11-13-åringene tok, rustet med kunnskapsord om hvem de skulle møte.

– Det var litt skummelt første gang vi gikk bort til noen, forteller Michael Juliussen (12). Men neste gang var den følelsen borte, og det var greit, forteller Michael nøkternt.

Ungdommen hadde fått kunnskapsord før de gikk ut, forteller ungdomsmedarbeider David Aanje, snart ferdig med sitt teologistudium.

Kunnskapsordet gav stikkord på  gammel mann, utenfor Narvesen, med briller og rufsete klær. Da ungdommene fant Narvesenkiosken, kom han akkurat og satte seg på benken.

Vi snakket med ham og han hadde vondt i beinet. Vi la hendene på ham og bad for ham i Jesu navn, og Han ble bra i beinet, forteller de entusiastisk.

Mannen ble veldig overrasket over det som skjedde.

David underviste ungdommen om paktene

– Gud gav oss fire pakter i Bibelen, Abrahamspakten, Den mosaiske pakten, Den nye pakt og Davidspakten.

David Aanje er snart ferdig teologistudent – og som få andre studenter kan han sin israelteologi, «the missing link» i systematisk teologi, som det heter i en større bok om emnet.

– Det var inspirerende å undervise de 30 unge ut fra Guds ord, om hva Gud og Bibelen sier om Israel, sier David Aanje til Et Ord fra Jerusalem.

– Det var spennende å høre, men ofte litt vanskelig å forstå, sier noen unge i alderen 11-13 år som var med.

– Gud gikk jo sterkt fram med ild, da han stiftet pakten, sier en av dem, og har fått øynene opp for at Gud legger vekt på de ulike paktene.

 

Guds pakter

David Aanje gi oss en sliten oppsummering av lærdommen som både unge og eldre trenger:

Abrahamspakten er den første. Abraham sover og Gud alene går mellom offerstykkene med ild og inngår pakten. Gud alene binder seg i denne pakten. Abraham representerer Israel, Gud bare seg selv. Slik går det fram at det en nådepakt. Den baseres ensidig på Guds godhet og nåde. Og den står derfor til evig tid, som tegn på at nåden aldri opphører. Den er aldri opphevet.

Den mosaiske pakten er den andre. Gud viser oss sin kjærlighet ved å vise oss sin fullkomne vilje, blant annet i den mosaiske lov. Derfor danser jødene med lovboken. Noen kristne misforstår her. De vil ikke ha loven. Men den åpenbarer synd og nåde. Det viser at paktsforholdet til Gud er ikke basert på følelser, men på realiteter.

Den nye pakten er den tredje. Den er en pakt med Judas hus, en pakt med Israel. Vi som er hedninger, er podet inn i denne pakten som det står i Romerne 11.  Nattverden viser den. Det er en blodspakt. Jesus ofrer seg selv og gir sitt blod for våre synder, og vi får del i pakten ved tro.

Den fjerde pakten er Davidspakten. Den oppfylles også av Jesus Kristus. Disiplene spør om når riket for Israel kommer. Da skal lov og rett skal gå ut fra Sion, som det står i Jesaja 2.

Messias oppretter sitt messianske kongedømme. Uttrykket Guds rike kan ha denne betydning. Han regjerer i tusenårsriket fra Jerusalem.

– Menigheten må ikke glemme at denne pakten er heller ikke opphevet, understreker David Aanje.

Menighetene må på banen

Så må han løpe midt i intervjuet. Han skal inn og be for barn og unge i forbindelse med formiddagsmøtet – som avslutter sommerkonferansen med en sterk utsendelse av Israels venner rundt til menighetene og forsamlingene.

 

Pastorlunsjen tidligere i stevnet konkluderte med at skal kristenheten slå igjennom med det bibelske budskapet om Guds pakt og Israel, da må menighetene også på banen. Gud vil ha menigheter for Israel i vekkelsens store innhøstning som kommer. FJS

Arvid Bentsen holdt bibeltime for en lydhør forsamling:

– Skriften kan ikke gjøres ugyldig

– På en dag skal hele Israel ble frelst. Som naturlovene står ved lag, slik skal også Israels ætt være et folk. Slik tenker Skriften. Og slik må vi tenke. Det var budskapet til reisesekretær Arvid Bentsen på sommerstevnet til den Internasjonale Kristen Ambassade.

 – Vi er inne i den tiden som var lovet og som nå er. Den dreier seg om Israels gjenopprettelse, understreket Bentsen.

– Er det på den tid du gjenreiser riket for Israel? Slik spurte disiplene Jesus.

– Nå er vi kommet til den fastsatte tid. Nå skal Gud favorisere Sion. Djevelen vet det. Det står i profetordet Amos 9:14. Det står i Esekiel 36, det store kapittel om gjenopprettelsen av Israel. Se, og få opp øynene.

– Jeg vil gjøre ende på Israels mitt folks fangenskap. Amos 9:15. Det må du pugge utenat. Du husker det fra skolen, det med subjekt og objekt.

– Jeg vil plante dem i deres land. Det står ikke palestinernes land. Israel skal aldri mer rykkes opp, står det.

 – I Esekiel står det noe helt annet enn i PLOs og Hamas arbeidsprogram. De som elsker Gud, holder seg til Bibelens ord. De som hater Gud, holder seg til Hamas og PLOs program – som er et eneste stort antijødisk prosjekt, understreker Arvid Bentsen.

 «Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra landene og dere skal komme tilbake til deres eget land».

– Hvorfor havnet de i Babel? Det skjedde på grunn av avguderi og fremmede gudebilder.

– Jeg vil ta ut steinhjertet og gi dere et kjødhjerte. Jeg vil gi dere min Ånd. Dere skal følge mine lover og praktisere de ti bud, sier Herren. Jødene blir det første folket som renses slik. Derfor setter djevelen alle kluter til for å forpurre at dette skjer.

 – Jeg vil fri dere fra alle deres urenheter, sier Gud. Og så går Han rett inn i jordbrukspolitikken. Den som høster skal innhente den som sår. Det er ikke noen vanlig innhøstning dette.

– Mika 4:2 viser hvor viktig det er å stå opp for Israel i vår tid.

– Mange folkeslag har samlet seg mot Israel som Bibelen sa på forhånd. Herren Israels Gud gjør ingenting uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere profetene.

– Guds ord forteller at det skal bli stor vrede over dette folk. Derfor trenger vi en enorm bønnetjeneste for dem.

– Men til sist må de som var vrede over Israel, møte Guds vrede over antisemittismen, konkluderte Arvid Bentsen.

– I Josjafats dal holder Gud dom står det i Joel 3. Domsgrunnlaget skal vi merke oss. «De delte mitt land».

– Vi som er kristne er i den avgjørende tid kalt til å velsigne, trøste og minne Gud på løftene. Vi som får del i det jødiske folks åndelige velsignelser er alle skyldige til å hjelpe det på det praktiske plan, står det i Romerne 15:27.

– Fantastisk å se så mange samlet på Hedmarktoppen for å gjøre akkurat det. Dere er trøstere til Jesu kjødelige søsken. Derfor er du her. Derfor er du under velsignelsen, konkluderte Arvid Bentsen.

Akademisk utveksling istedenfor akademisk boiokott

Neste generasjon Bentsen har arvet foreldrenes kjærligheten til Israel. Sykepleier Helene Bentsen ivrer for at norsk ungdom og studenter i stedenfor boikott skal få tilbud om utveksling med det akademiske Israel. Hun har selv hatt praksisplass ved et israelsk sykehus, og vil legge til rette for at andre norske studenter kan gjøre det samme.  Hun har startet et arbeid som heter Ungdom til Israel.

 

Dag Øyvind Juliussen

Utfordret medieløgnen om Israel

Hvorfor et det ikke ekstrapoeng til Israel fra den norske venstresiden for alt Israel bidrar med på oppfinnelser, teknologi og toleranse?

Det var spørsmålet til Dag Øyvind Juliussen i det sterkt saksbaserte innlegget på Hedmarktoppen.

VG har også tatt poenget, sa Juliussen og siterte fra avisen:

– Få om noen nasjoner bruker mer penger per innbyggere på oppfinnelser som er nyttige for menneskeheten og som gavner oss alle. Israel har  hundre ganger så mange oppfinnelser som det store landet Egypt.

– Israel har et velfungerende demokrati – som ingen andre i den arabiske verden.

– Israel er en rettstat om tar avgjørelser på tvers av myndighetenes ønsker. Mediene deres driver undersøkende journalistikk.

Slik er det ikke i de andre landene i Midt-Østen.

Dette er det politisk redaktør i VG som sier, Hanne Skartveit. Hun konkluderte med at Israel er et modell-land for arabere som nå vil ha brød på bordet, frihet og demokrati. Hvorfor er det ikke flere i den norske venstreorienterte pressen og poltikken som sier sannheten om disse forhold?

Hvorfor demoniserer man i stedet Israel?

Hva slag agenda er det egentlig man har, spurte Dag Øyvind Juliussen i sin grundige analyse av medieløgnen hjemme.

Men noe er i ferd med å endre seg.

Først besøkte pressetalskvinnen for Israels forsvarsstyrker Scoop-konferansen for landets journalister i Tønsberg.

Her møtte 600-700 av Norges redaktører og journalister med pressetalskvinnen for IDF.

– Dere er blant de verste, de mest Israelfiendtlige, sa pressetalskvinnen på Scoopkonferansen.

Juliussen mente at det siste året har Israels venner aktive holdning til media ført til en viss endring der. Det nytter å stå på. Internasjonale kristne Ambassade og andre Israelsorganisasjoners innsats i debatten har effekt. Vi må på banen. Ifra sofaen blir det ingen forandring, sa Juliussen.

– Dette har vi aldri før sett blant norske medier at de begynner å debattere sin egen dekning av Israel. Der er vi faktisk nå.

Så hadde Kringkastings-rådet en vurdering av den israelske ambassades klage om NRKs ubalanserte dekning av Midtøsten-konflikten

Vi kan omtale det som en farse. Veldig lite greit. Politikerne som sitter i Kringkastingsrådet, behandlet klagen på en veldig ugrei måte.

Men det som var interessant, var at i kjølvannet har debatten gått blant journalistene selv.

Det ble en debatt i mediene selv om balansen.

Det har vi ikke sett før.

Et eksempel til fra nyhetene i TV2 på at noe endrer seg. Khaled Mashal, øverste leder av Hamas i Damaskus, ble bragt på banen av TV2.

– USA og EU har stemplet Hamas som terrorister og nektet å ha noe med organisasjonen å gjøre. Norge har derimot etablert er forhold til Hamas, sa TV2 i et innslag med utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Dette har ført til kraftig kritikk fra USA. Offisielt hevdet regjeringen at kontakten ikke foregår på embetsmannsnivå.

Mashal hevdet derimot i intervju med Pål T. Jørgensen i TV2 at den foregår med den norske utenriksministeren.

TV2 presset deretter på og var kritisk – og utenriksministeren måtte innrømme kontakt med Hamas.

– Det var en del telefonsamtaler mellom oss i forbindelse med en spesiell situasjon under Gaza-krigen, forklarte Støre – som ville avbryte intervjuet midt i opptaket.

– Denne nye kritiske sansen i media er ny i norsk presse. Israels venner må se på dette som en oppmuntring. Det nytter å stå på for fakta.

– Det samme så vi da Alan Dershowitz kom til Norge. Fakultetene takket nei. Studentene sa ja takk. Noe er i ferd med å skje i landet vårt. Det skjer etter en kamp gjennom mange år. Redskapet Gud bruker i åndskampen, det er deg. Og den kampen er ikke ferdig. Det løpet er ikke kjørt.

– Noe er i ferd med å forandre seg. Det kan muntre deg opp, sa Dag Øyvind Juliussen, som konkluderte med at Israels Venner støtter Israels sak ut fra klart definerte allmenne rettferdsgrunnene, som han oppsummerte i fem punkter.

* Fordi Israel er et hjemland for det jødiske folk.

* Fordi Israel bygger på folkerett.

* Fordi Israel er et demokrati.

* Fordi Israel befinner seg i frontlinjen for oss i kampen mot det radikale Islam.

* Og fordi Israel er villet av Gud, som vi ser i Bibelen. FJS

 

Klart budskap fra Jerusalem

Publikum fikk full pakke under Jerusalem-konsert fredag 1. juli, under ICEJ's sommerkonferanse på Hedmark-toppen. Det svenske kristen-rock bandet spilte gamle slagere og nye låter i skjønn forening.

Av Tove Ingjerd Grønlund

En meget opplagt Ulf Christiansson klarte å få liv i en noe voksen konsert-forsamling, med en gjennomsnittsalder på 77 ifølge vokalisten selv, som bestod av konferansedeltakere, for uten om eldre og yngre fans. Han stod også på talerlisten under konferansen, torsdag kveld.

– Jeg har vært i Israel en gang. Mange av dere har sikkert valfartet dit, spøkte han med tanke på de mange Israels-vennene på konferansen.

 

Mer alvorlig fortalte kristen-rockeren at han har hatt Israel i hjertet siden han var barn og at han tror at Israel har en spesiell rolle å spille i Guds frelsesplan.

– En journalist spurte meg om jeg var for Israel. Jeg er for rettferdighet og mot urettferdighet. Men når sjeliske kristne ser på det som skjer i Midt-Østen, ser de ikke Guds plan. Og uten Israel, og Guds plan med jødene, skjer ikke alt det vi venter på, forkynte Christiansson.

Radikalt kristenliv

Jerusalem så dagens lys i 1975, og bandmedlemmene har således passert ungdomsalderen. Gruppa har likevel en høyst gjenkjennelig rockestil, der den rundt 60-årige vokalisten stiller i trange skinnklær og med tradisjonelt, langt hår. Kristenrock-gruppa holder et tempo og en intensitet endog mange 20-åringer, innenfor samme sjangeren, sliter med å matche.

Jerusalem sang fredag kjente låter som: Pappa, vem har gjort? Ständig forändring, Jesus er det underbaraste, Hey Lyssna, samt nyere låter fra den nye cd-en. Publikum fikk også en smakebit fra helt nye, uinnspilte låter, i ekstranummeret. Stor lykke gjorde det da bandet avsluttet med slageren: Jag vill ge deg en blomma.

 

Innimellom låtene forkynte rockeband-lederen et radikalt budskap om å leve helhjertet og radikalt for Jesus. Han tegnet et noe dystert budskap av dagens forsamling, som han mente manglet noe av den ilden den hadde tidligere:  

– Da jeg vokste opp, talte alle om Jesu gjenkomst. Ingen taler om det lenger. Men vi kan være sikker på at Jesu gjenkomst er nærmere nå enn den gang.

– Vi risikerer å miste neste generasjon hvis vi bare lever for penger og biler. Mange barn har gått bort fra Gud på grunn av foreldrenes lunkenhet. Vi er her fordi vi har et ansvar. Vi må ha mer liv, kraft og overbevisning, sa Ulf Christiansson overbevist.

 

Jerusalem var på 80-tallet knyttet til trosbevegelsen i Sverige og tidvis Livets Ord i Uppsala. Christiansson beskrev en høyst reell åndelig verden, som han mente kristne må ta på alvor:

– Vi lever under et åndelig trykk fra djevelen. Det finnes en åndelig verden som vil knekke oss, et religiøst system som binder mennesker. Det er mange i dag som lever med psykiske sykdommer og depresjoner. Men Gud vil at jeg skal være fri. Ingen var ment å sitte på psykiatrisk sykehus, utdypet han.

– Når du kjenner djevelen vil legge trykk på deg, sett deg i bilen, kjør og skrik ”frihet”, forkynte svensken til bekreftende rop fra konsertfolket, før han gikk i gang med den velkjente låta: Dancing on the head of the Serpant.

– Jesus har ikke gitt oss opp. Vi kommer til å se Guds rike ryste Skandinavia, proklamerte kristenrockeren.

Menigheten i seng med verden

Ulf Christiansson har holdt på, mer eller mindre, uavbrutt med musikken siden 70-tallet. Det opprinnelige Jerusalem har hatt noen år med pause før band-medlemmene kom sammen igjen for å gi ut platen «She», i fjor høst.

Hva er intensjonen bak den nye cd-en?

– Menigheten har gått i seng med verden. Vi har bøyd oss for Babylon. Ingen hører på kristne i dag fordi vi mangler åndelige ledere og tydelige røster. Menigheten kan være borte om 20 år hvis ikke det skjer en endring, er Ulf Christianssons dystre analyse.

Han sier at den nye cd-en beskriver den åndelige situasjonen i kristenheten. Han er opptatt av at synd er synd og at Gud dømmer synd også i dag.

– Vi skal ikke gå rundt og fordømme mennesker, men Guds Ord står fast.

 

Jesu ansikt i Jerusalem

– hjemmehjelp til dem som alle glemte

 

Corrie van Maanen kommer fra Nederland og representerer ICEJs hjemmehjelp i Jerusalem. Hun går ut til de fattige og forlatte. Hun taler flere språk som russisk og hebraisk.

 

Møtet med Israels venner på Hedmarktoppen ble en stor opplevelse for begge parter. Og hjemmehjelptjenesten springer ut av det oppdrag som er gitt for å hjelpe jødene hjem.

 

Aliyah er det begrepet som brukes om jøder som kommer hjem. Det ville ikke ha vært en hjemmehjelp i Jerusalem om det ikke var for jøder som kommer hjem.

Vi må vite at det er ulike årsaker til hjemkomsten.

Men Gud bruker mennesker som ofte ikke vet helt hvorfor de kommer til å oppfylle sin plan. Vi leser om det i Jesaia 43:5-8. «La min sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ender. For en velsignelse at Herren i våre dager oppfyller sitt løfte og gjenoppretter staten Israel».

 

Corrie er opptatt av at Israel er et lys for alle urbefolkninger i verden, som ser at Israel er kommet hjem, det folk som møtte de aller største vanskeligheter og ble holdt aller lengst tilbake gjennom historiens lange gang.

– Det skjer fordi Gud gjør det. Det viser hvilken Gud vi har – og hvem som avgjør til slutt.

– Gjenopprettelsen av staten Israel er uten tvil det største mirakelet i moderne historie.  Vi ha mottatt alt fra Israel, toraen (loven), profetene og mest av alt frelsen.

– Jeg vil gjøre deg, Israel, til et lys for nasjonene så din frelse kan nå ut til nasjonene, sier Gud i sitt ord.

– Vi er hans medarbeidere til å få folket hjem til Israel, til det landet som forfedrene hadde som er lovet Israel i dag.

– I dette bruker han hedningene fra nasjonene. Tanken gjør oss ydmyk. Men Herren skal ha æren. Vi skal virkelig la oss begeistre over at vi tjener en sånn stor Gud.

– Sist måned kom 4500 jøder til Tel Avivs flyplass. De siste 20 årene har Ambassaden hjulpet 110 000 jøder hjem.

– Antisemittismen øker i dag. Det er nytt at vi har måttet hjelpe svenske og franske jøder. Men det er mange oppgaver i aliyah-arbeidet. Det er 8700 etiopiske jøder igjen i Etiopia. De skal nå hjem.

Hjemmearbeidet

– I 1989 ble hjemmearbeidet opprettet. Vi har et spesielt fokus på de russiske jødene, som har vanskeligheter i Israel. I 2010 var det 7900 jøder fra det tidligere Russland som kom til Israel.

– Vi burde la oss begeistre Mange av dem vet ikke helt hvorfor de drar til Israel. Det er en guddommelig hånd bak det som skjer.

 

– I Israel oppdager de den harde virkelighet. De kommer ikke et land som flyter over av melk og honning. Israel er en smeltedigel av språk, folk og alle slags problemer.

– Mange av de russiske jøder kommer fordi de ønsker en bedre framtid for sine barn, mange fordi de trenger medisinsk hjelp. Svært få kommer for å bli religiøse.

– I løpet av alle år ha jeg kanskje truffet fem familier som har kommet av religiøse årsaker. De har det tøft fra begynnelsen av. Israel er et samfunn med konflikter i seg selv, splittet av religiøse årsaker med evig trussel om terrorangrep. Det kan gi frykt fra begynnelsen av.

– Nylig ble en familie på fem myrdet i en landsby i Samaria, også en baby på tre måneder.

– Mange raketter ble skutt mot sørlige Israel i fjor. Foreldrene til Gilad Shalit kjemper på femte året for å få ham ut av Hamas-fangenskapet.

– På den andre siden har Israel verdensanerkjennelse for jordbruk og teknologi. De ligger helt i front i denne utviklingen. Finanskrisen traff ikke så hardt som i resten av verden. Men fattigdommen øker. 36 prosent av barn lever under fattigdomsgrensen og 20 prosent av familiene. Det er høye tall i et av verdens store innvandrersamfunn.

– Hva definerer fattigdom? Det betyr at foreldrene ikke kan tilby et måltid tre ganger om dagen.

– Mørke skyer samler seg altså over Israel. For oss er det et vekkerrop at vi vil stå i gapet for våre storebror Israel. Han trenger våre bønner og vår hjelp. Er du villig til å stå i gapet for din eldste bror Israel? Er det lojalitet nok i familien vår?

Behovene

– Mange immigranter er syke og gamle. Fordi de kommer fra et kommunistisk samfunn, har de russiske jødene masse mistenksomhet.

– Hvem er jeg som en hedning fra nasjonene? Hvem er denne personen som tror hun kun rekke ut til så mange? Noen ganger tar det år å bygge tillit. Men når du har bygget tillit får du del i deres nød og smerte. Så kan kjærligheten nå inn.

– Russerne har fått røttene rykket opp, men de har ikke fått røttene ned igjen. Men barn og barnebarn får gode jobber, sa Corrie van Maanen.

Simon og Wika

Corrie forteller den gripende historien om Simon og kona Wika.

– Simon ble jeg kjent med i en desperat situasjon. Kona, Wika, var syk og forvirret og visste ikke hva som skulle skje fra en dag til en annen. Vi kom hjem til dem og gav henne en dusj. Vi tok oss av henne så godt vi kunne.

– En dag sa Simon: «Snart skal vi ha 50 års bryllupsdag og vi har ingen å feire den med».

Vi fikk tak i en nydelig kjole fra den sveitsiske ICEJ-avdelingen. Vi kjøpte stor kake og blomster. Og på 50-årsdagen gikk vil til Wika og Simon og kledde henne opp så godt vi kunne. Simon opplevde han fikk sin Wika tilbake.

– Tårene fylte Simons øyne den dagen. Han sa: «Jeg hadde ikke min egen familie til å feire min 50 års bryllupsdag med. Men dere hedninger kom for å gjøre denne dagen til et høydepunkt i mitt liv».

– Wika døde like etterpå. Simon var utrøstelig. Han ble syk selv. Han kunne nesten ikke se. Jeg begynte å lese Salmene for ham. En av favorittsalmene var Salme 84, om svanen som bygde seg rede i Guds alter.

– Når jeg avsluttet mine besøk sa jeg: «Ikke glem at Gud elsker deg».

– En dag holdt han hånden min ekstra lenge og sa sakte og veldig bevisst: «Jeg elsker Ham jeg også».

Ikke lenge etterpå døde Simon òg. FJS

 

Erik Selle på ICEJs sommerstevne

Guds menighet må ikke la seg styre av frykt

 

– Guds menighet er bundet av frykt. Du står opp for Israel ut fra Guds Ord. Og så møter du reaksjoner i menigheten – frykten.

Det sa Erik Selle i sin inntrengende analyse av hvorfor mange blir passive i åndskampen – og at menighetene ofte er mer passive enn dens enkelte medlemmer, som prøver å gjøre noe.

– Det kan skyldes likegyldighet. Men ofte skyldes det frykt. Du står for noe som er ute av pakt med tidsånden, men i pakt med Guds ord. Og så kommer frykten i menigheten.

En ungdomsleder i en by kom på møte på Sørlandet og var sterkt kritisk.

– Hvordan kan dere stå for det dere forkynner? Jeg følte motstand mot det før jeg kom på dette møtet, sa han.

– Akkurat. Frykten hadde inntatt ham. Før han gikk hjemmefra. Før han hadde hørt talen og fått kjennskap til saken og dens argumenter – ut fra rettferdighetskriterier og ut fra Guds Ord.

– Det er ren frykt for bibelord og bibelsammenhenger om Israel i Guds plan, understreket Selle.

Det er tid for å bryte frykten.

– Likegyldigheten er en stor fare. Det eneste som skal til for at onde mennesker seirer er at de gode gjør ingen ting, er det sagt om likegyldigheten.

– Men frykten er enda verre. Den river en ut av troens lydighet.

– Vi teller fort våre resultater. Hvor langt er jeg kommet i denne oppgaven? Er jeg ikke kommet lenger? Skal jeg kanskje bare gi meg?

– Men kriterier på kristen suksess er ikke resultater, men lydighet, understreket pastor i Bærumskirken, og  menighetskoordinator i ICEJ, Erik Selle.

Resultatet er at du står fast i troens lydighet – til siste slutt.

– Det hjelper ikke at begynnelsen var aldri så god, hvis vi ikke sluttfører. Apostelen taler om å fullføre løpet og bevare troen.

Det er det det kommer an på. Det er der seierskransen ligger .

Alle resultater er Guds resultater, så Gud elsker vår lydighet, ikke våre resultat-tall.

– Du tok kanskje en eller to telefoner i åndskampen for Israel eller en annen viktig sak. Men det ble ikke noe resultat. Så ble du nedslått. Ingen du skrev til for å påvirke dem til å stå fast for Israel, skrev tilbake – eller gav oppmuntring når du ringte. Djevelen finter deg ut.

– Også tanker og kommentarer kan slå deg ut, påpekte Selle.

– Etter en tid med innsats surrer dt i hodet ditt: «Du kan da ikke tro at du skal gjøre kjøkkenbenken din til en kommandosentral i nabolaget eller bygda, for ikke å si landet».

«Du skal ikke tro at du er noe». Erik Selle beskrev den kristne janteloven, som dreper de viktige initiativer fra den enkelte.

–Her gjelder det å ta på troens fulle rustning. Du skal glede deg over at den virkelige suksess er at du var lydig – og at du går videre til tross for motstanden – Så overlater vi resultatet og nasjonen til Gud.

– Vær frimodig og sterk sier Guds ord, så skal vi se at Gud snur en nasjon, sa Erik Selle i sin avslutning søndag formiddag til en konferanse som flere ganger så Hedmarkhallen full av folk.

 

Finn Jarle Sæle om forskningen på Dødehavsrullene:

Israels venner fikk rett

 – Dødehavsrullene har vært et jordskjelv i bibelforskningen. Og det er ennå ikke over, sa redaktør Finn Jarle Sæle i sitt seminar om Dødehavsrullene under sommerkonferansen til Internasjonale Kristne Ambassade.

 

Den første konsekvensen er at forståelsen av Bibelen som «hellig skrift», som det inspirerte Guds Ord, en absolutt autoritet i kristenheten er styrket. Dødehavsrullene hadde det synet på Guds ord, akkurat om vekkelsesfolket og Israel venner.

 

Den andre konsekvensen er at liberale og konservative teologer ble enige i synet på den historiske Jesus. I 200 år var det intens teologisk jakt på hvem Jesus egentlig var. Hele forskningen var Jesu-liv-forskning. I dag har man endt opp med et Jesus-bilde som er et helt annet enn det vi fikk fra den såkalte historisk kritiske metode, som verken var historisk eller kritisk.

 

Den tredje konsekvensen er at man nå er enige kristendommens jødiske røtter og at Jesus var jøde, ikke tysk skrivebordsteolog.

Nesten hele forskningen de siste 10-15 årene, representert ved bibelforskere som James Tabor i USA og Geza Vermes i Oxford tar i sine Jesus-bøker helt og holdent sitt utgangspunkt i de jødiske røtter.

Israels venner har fått rett. Foraktet har de vært blant teologene, men nå er deres synspunkter omfavnet av de fremste forskere.

Også i Jesus-boka til Hans Kvalbein på MF er dette synspunktet på vei inn. Det preger kanskje mer omslagssiden enn synet på erstatningsteologien. Han sier at Jesus var jøde, ikke kristen.

Jesus var før de kristne, selvsagt. Og de kristne må ikke bare tro på Jesus, men tro som Jesus – om vi virkelig respekterer ham som Guds Sønn. Det glemte den moderne teologi.

 

Den fjerde konsekvensen er at erstatningsteologien er steindød. Selvsagt skal vi fortsatt leve med den lenge. Teologene sier det som de lærte på skolen da de var unge. Lærebøkene går en eller to generasjoner tilbake. Erstatningsteologien setter menigheten i stedet for (og ikke sammen med) Guds plan for det jødiske folk som vi ser i Romerbrevet 11. Det vil ta minst én generasjon for nyorienteringen slår igjennom – og vi får teologiske kandidater som er oppdatert i forhold til det som har skjedd i forskningen. Sånn er det ved universitetene. De ligger en mannsalder bak. Men Israels venner har fått rett.

 

Den femte konsekvensen er at synet på profetioppfyllelse og forutsigelse i Bibelen nå har endret seg dramatisk i forskningen.

Forskningen erkjenner nå takket være Dødehavsrullene at både disse skriftene og Det nye testamente opererer med profeti og oppfyllelse som viktige begreper. De ser historiske og samtidige begivenheter i lys av forutsigelsene. Det gjelder 700 skriftprofetier om Israel, og Jesu ord om endetiden med brenninger som bruser (tsunami), tegn i sol og måne, jordskjelv. Bibellesere ser etter signifikant økning i disse fenomener, slik som Arvid Bentsen i sin forkynnelse.

Dødehavsrullene bekrefter at både profetene, Jesus og apostlene tenkte på denne måten.

Under jerngrepet til en metodisk ateistisk historisk kritisk metode, spurte en hva er mulig og hva kan det moderne menneske forstå. Og profetier og forutsigelser hadde ingen plass for.

En biskop formulerte det slik: Profetier oppfylles ikke i politiske begivenheter og samtidsbegivenheter. For flere teologiske generasjoner ble derfor opprettelsen av statens Israel ingen oppfyllelse av bibelske profetier og forutsigelser. Men det var det.

Professor Ole Hallesby ved MF endret syn før han døde og gav Israels venner rett.

 

Den historisk kritisk metode betraktet alle profetiers oppfyllelse som vaticinia ex eventu (forutsigelser etter at det hadde hendt). Dersom Bibelen forutsa noe, og det  skjedde, antok man at profetien var skrevet etter at det var skjedd. Daniels bok ble rasert ut fra dette. Herlige profetier ble til vantroens dateringskriterium.

Men nå har Israels venner fått rett. Forskerne som er sterkt liberale i dag spør ikke om hva de selv tror, men hva profetene, Jesus og apostlene trodde.

Og Jesus forkynte som vi ser i Dødehavsrullenes tanker om «rettferdighetens lærer» og det nye Israels kamp: Oppfyllelsen skulle skje for våre øyne i samtidsbegivenheter.

 

For det sjette blir det helt klart at de profetiske skrifter i GT er rollehefter Jesus går inn. Jesu selvforståelse er Israels profetiske bøker. Undergjøreren, apokalyptikeren, den eskatologiske Jesus, forkynneren av Guds rike, omvendelse og syndenes forlatelse, helbrederen (for å nevne trekkene fra forskningens nye Jesus-bilde) venter oppfyllelse av Jesaja 2. Gudsriket, omvendelse og syndenes forlatelse som Jesus forkynner, betyr også at Jahve lar lov og rett utgå fra Sion – når Jesus går inn i rolleheftet fra profetiene.

Han oppfyller og utløser dette forløp av historien.  Jahve svarer med å oppfylte alle løftene til Israel.

Riket for Israel er derfor en realitet for den virkelige historiske Jesus, som James Tabor viser – mens erstatningsteologien og kirken tidvis fornektet det fullstendig.

 

Uten Dødehavsrullene ville vi ikke fått et sånt jordskjelv som gav Israels venner rett.

Geza Vermes , den store Dødehavsrull-eksperten, sier i sin siste bok at de hadde  begrepet «hellig skrift».

Som de bibeltroende og Israels venner har det idag.

Selvsagt var det i Bibelen hele tiden. Men bibelkritikerne ville ikke se det. De bortforklarte Jesus når han i Bergprekenen sier at før skal himmel og jord forgå før den minste prikk i Guds ord forgår, Matt. 5:18. De forkastet Paulus i 2 Tim. 3:16 og mente at det var bare fundamentalisten Carl Fr. Wisløffs lære at Bibelen var inspirert.

Men forholdet til Guds Ord som «hellig skrift» var en realitet allerede mellom år 100 før Kristus og 60 etter Kristus, da rullene ble samlet.

Konklusjonen på alt blir: Du kan stole på Guds Ord, men du kan ikke stole på bibelkritikerne, som den store tyske teologen Eta Linnemann sa det.

At beduinergutten Muhammed Ulven kastet steiner i 1947 ned i en grotte ved Dødehavet og hørte krukker knase, og at vi fant 920 skrifter og skriftdeler i hule 1-11 i løpet av noen år, fikk fantastiske konsekvenser. Vi fikk kopier til alle GTs bøker, enten helt eller delvis, bortsett fra Esters bok.

Vi fikk hele Jesajaruller – uten noe stopp ved den såkalte andre Jesaja, bare ren tekstflyt. 25 prosent av skriftene og skriftfragmentene var bibelske skrifter. 25 prosent var skrifter som gjaldt dem som oppbevarte, samlet eller bodde ved rullene, trolig essenerne mener flertallet av forskerne. 50 prosent av dem var apokryfer og pseudepigrafer, altså skrifter som utgir for å være bibelske.

– Dermed kunne vi studere jødedommen før Jesu tid, som den kristne menigheten sprang ut av. En rekke begrep i det nye testamente, synet på ekteskap, det første kristne eiendomsfelleskap osv blir belyst her, sa Finn Jarle Sæle.

– La oss ta oss fram hule for hule på neste tur til Løvhyttefesten, konkluderte Sæle. Hvorpå Arvid Bentsen repliserte: – Det blir hula-hula.