Israels venner mobiliserer

Skal en sammenfatte årets sommerkonferanse på Hedmark-toppen med et stikkord må det være mobilisering. «We the people» må reise oss for Israel, sa Erik Selle.

– Vi er ikke på en vanlig turistreise når vi besøker Israel, Internasjonale Kristne Ambassade har en ambassadørfunksjon for Israel i en presset situasjon.

– Det er vår viktigste oppgave, ble det understreket av en taler.

Derfor var sosialsjef i Sderot, Yigal Levy, her – og fortalte om hvordan livet er under rakettregn. Nå er antallet nede i noen få raketter i uken (360 siste året). Men når flertallet av befolkningen har posttraumatisk stress-syndrom, så reagerer kroppen med alarmberedskap på det minste signal. Selv én rakett er for mye for et normalt liv slik situasjonen har blitt.

Konklusjon var: De kunne ikke leve slik – selv om verden forlange det.

Derfor bad forsamlingen på «Toppen» for folket i Sderot.

Derfor var også David Nekrutman fra nybyggerbyen Efrat invitert. Byen ligger utenfor Betlehem, like ved Jerusalem. Rabbi Riskin har her den største private rabbinerskole i Israel, med 3000 elever, som pendler fra Jerusalem. 10 000 mennesker bor her i bosettingen som ble by. Og David Nekrutman fortalte om det nye dialogsenteret mellom jøder og kristne, som ble opprettet i 2008. Ortodokse jøder snakker med sin søsken, de kristne.

Israels venner mobiliserer også i mediekampen.

Dag Øyvind Juliussen gjorde en gjennomgang av alle episoder siden kampen om Jenin i 2002.

Konklusjonen var løgn, løgn og løgn om det bildet norske medier har bygget opp. Medieparadigmet spiller på lag med islamismen. Den ser Israel som et teologisk problem. Akkurat som Mellomkirkelig Råds venner vil den ha fjernet grensene fra 1948, ikke bare fra 1967, Kjernen i konflikten er verken politikk, grenser eller flyktninger, men at man ser Israels land som et uoppgivelig islamsk waqf – til evig tid . Hamascharteret gjengir her bare den arabiske forståelsen hele tiden – som skapte Midtøstenkonflikten og åtte kriger.

Venstresiden spiller på lag med dette synet – og bader seg selv i skumbad med forenklinger, skjeve medievinklinger, for ikke å ville se i øynene at konflikten i Midtøsten er religiøs – siden de slett ikke er religiøse og tror at religionen vil forsvinne fra jordens overflate.

De tar feil, var konklusjonen. Den kan aldri forsvinne så lenge religionen er slik som det står i Hamas-charteret kapittel 11 – og mange andre steder.

Israels venner spør seg. Hvordan går det an å ha et utenriksdepartement med fagfolk som er så dårlig orientert?

Hvordan går det an for pressen å oppgi falske tall for tap i Jenin (900 døde ifølge Aftenposten, mens det reelle tallet på drepte var 52, hvorav 34 var væpnede militante) – og andre hendelser, uten å korrigere dem siden?

Hvordan går det an å gi Israel skylden for en konflikt som i arabernes egne dokumenter er definert som en waqf-paradigme fra 600-tallet – ikke en grensekonflikt fra 1967 som Kåre Willoch og venstresiden hevder?

Kjernekonflikten er over 1000 år gammel islamisme. Derfor blir det ingen resultater, samme hva Israel sier eller gjør – før demokratiet har bygget sine institusjoner i nabolandene – og islam har flyttet inn i frihetens og menneskerettighetenes verden. Venstresiden lever i forenklete fornektelser av denne virkeligheten. Og Vestens stater presser Israel i håp om at analysen som ser bort fra det alle arabere har sagt og fortsatt sier om islamismens krav på hele Israels land, skal være rett.

Derfor mobiliserer Israels venner. De tok tid før møtet og bad for statsminister Benjamin Netanjahu at han må stå fast på et forent Jerusalem, på et nei til et jødefritt Judea og Samaria – og holde ut selv om verdens press blir hardt.

Ambassaderåd Aviad Ivri takket Israels venner – og sa at sammen kan vi ikke overvinnes. Han viste til at Israel hadde gjort en innsats for menneskeheten i medisinsk og teknologisk forskning, i utviklingen av ørkenjordbruk og miljøinnsatser. Han viste til at Israel blir hatet, men har selv ikke latt hatet lede seg, men er villig til å strekke ut en hånd til fred og vennskap.

Men det kan ikke oppgi seg selv, sin egen jødiske eksistens og sitt jødiske hjemland – som det har vært krevet hele tiden fra arabisk side, og i økende grad støttet av vestlige medier.

På grunn av denne sanneheten mobiliserer Israels venner.

Evanglist Steinar Harila trøstet Israel og forsamlingen med Bibelens ord om at det i trengte situasjoner er annerledes enn en tror: Ordet hentet han fra 2. Kong 6. De som er med oss, er flere enn de som er med dem. Slik er det i den åndelige verden – som avgjør til slutt.

Pastor Sten Sørensen fra Lyngdal innbød til å bli helhjertede støttespillere, for halvhjertete støttespillere duger ikke. Over 100 kom fram og lot seg innvie til å mobilisere for Israel.

Nicole Yoder fra ICEJ i Jerusalem pekte på at alle de menn og kvinner som Gud har brukt til noe, følte at de ikke kunne i utgangspunktet. Men det var mennesker med hver sin lille svakhet og derfor uten tro på at Gud skulle bruke dem, som er brukt til nå i Israels- og kristenfolkets historie, fra Moses til Lasarus.

Moses kunne ikke tale, sa han. Lasarus var ikke lenger i live. Men himmelens Gud mobiliserte dem begge!